18. desember 2006

Vi har hørt det mange ganger. De norske skiløperne er ikke i stand til å gjennomføre eller delta i et renn. De har trent og trent, og forventningene er skyhøye både hos utøverne selv, hos folket og i pressen. Så like før starten kommer beskjeden: Enten en av utøverne, gjerne den mest profilerte, eller hele laget er slått ut. Av et virus. Noen ganger er det magevirus. Andre ganger er det luftveiene. Men det er alltid et virus.
Og da spiller det ingen rolle hvor godt trent eller hvor godt forberedt de er. Et virus kan gjøre uopprettelig skade i det avgjørende øyeblikket. Det gjelder alle typer virus.
Oddbjørn Hjelmeseth er kjent for å være lagets gladgutt. Med eller uten virus lurer det alltid et lite smil på Hjelmesethens lepper. Og han er vel vitende om hvordan folk tenker om langrennsløperne i forkant av et løp. De får sikkert et virus. Denne sesongen har imidlertid ting klaffet bra for Hjelmeseth.
- Det føles godt nå. Man vet aldri når man blir slått ut. Jeg trener ca 850 timer i året i gjennomsnitt. På det mest ekstreme er det rundt 30 timer i uken, sier løperen som har vært aktiv i verdenseliten siden 1999. Som de fleste skjønner ligger det mengder av forberedelser bak hvert løp. Da er det utrolig kjipt når man blir slått ut av et virus i siste liten, sier Hjelmeseth.
- Ofte dukker viruset opp på tidspunkt da man har tatt flest forholdsregler. På samme måte som et datavirus kan ramme ansatte i de mest avgjørende øyeblikk, under en presentasjon, et viktig salgsmøte eller med annen viktig relasjon. Forberedelsen er gjort grundig og plutselig er all informasjon tapt eller borte.
- I forkant av viktige renn er forholdene rundt oss nærmest sterile. Vi får servert egen mat og rensligheten blant staben rundt oss er på topp. Og det er typisk at det er akkurat da vi får en eller annen infeksjon, sier Hjelmeseth.
Slik er det også med virus. Hvis ikke du har tatt akkurat de riktige forhåndsreglene, slår viruset systemet ditt fullstendig ut.
Datavirus og annen ondsinnet kode kan komme inn i maskinen eller systemet ditt på mange ulike måter. Slik er det også for utøverne. Det finnes et utall smittekilder. Noen helt åpenbare, andre litt mer skjulte.
![]() |
- Det er flere smittekilder å være på vakt på. Det kan være egne barn, folkemengder på bussen eller i butikken, flyturer eller andre ting. Virus kan være hvor som helst. Det er fullstendig umulig å beskytte seg mot alle kilder, sier Hjelmeseth som påpeker viktigheten av å leve et normalt liv med normal sosial omgang.
Den beste måten å beskytte seg på er å være proaktiv. På en god måte. Hjelmeseth minnes gamle dager der proaktivitet ikke alltid var så smart.
- Tidligere fikk alle utøverne en penicillinkur i forkant av større løp. Det er ikke sikkert at det var det mest optimale, smiler Hjelmeseth. Normans proaktive virusbeskyttelse fungerer heldigvis litt annerledes. Norman SandBox oppdager, analyserer og stopper alle skadelige virus før de rekker å gjøre skade i maskinen eller systemet ditt.
- Kanskje vi burde hatt en Norman SandBox som skannet kroppen vår før viktige renn, humrer Hjelmeseth. Da hadde vi sikkert vært virusfrie.
