Nedenfor finner du korte beskrivelser av noen av farene du og datamaskinen din kan komme ut for når du er koblet til Internett.

Du vil finne følgende typer ondsinnet programvare og aktivitet beskrevet:

Virus

Et datavirus er et program designet for å kopiere seg selv og spre seg fra fil til fil, vanligvis ved å feste seg til programmer. Når det infiserte program kjøres, kan det infisere andre filer. Menneskelig handling er nødvendig for at et virus skal kunne spre seg mellom maskiner og systemer. Dette kan gjøres ved nedlasting av filer, bytting av disketter, kopiering av filer til og fra filservere eller ved å sende infiserte e-postvedlegg.

Orm

En nettverksorm vil også infisere andre maskiner, men spres automatisk i et nettverk og uten at det er avhengig av menneskelig handling. Ormer vil dermed spre seg raskere enn virus. Typiske ormer vil verken slette eller endre filer, men de kan feste seg i maskinminnet og spiser dermed opp systemressurser og sørger for at maskinen din går tregere.

Trojaner

En trojaner er et program som virker tilsynelatende godhjertet eller nyttig, og som dermed lurer brukere til å benytte det. Men når programmet kjøres, kan det utføre andre (ofte i tillegg) funksjoner, som f.eks. å åpne bakdører slik at hackere får fri adgang til maskinen din.

Spinonvare (Spyware)

Dette er enhver form for teknologi som samler inn informasjon om en person eller en organisasjon, uten dens samtykke og viten. Spionvare er ofte installert uten at brukeren er klar over det; enten ved at man laster det ned eller ved at man har klikket på et alternativ i et pop-up vindu.

Tastelogger (Keylogger)

Tasteloggere blir normalt brukt som spionvare. Dette er programmer som logger hvilke taster som trykkes på tastaturet og sender disse til en tredjepart gjennom en kommunikasjonskanal. Tasteloggere kan brukes til for eksempel å stjele passord.

Reklamevare (Adware)

Dette er programvareteknologi der reklamebannere vises mens programmet kjøres. Reklamevare kan registrere hva du foretar deg på nettet, og nevnes ofte sammen med spionvare, fordi begge har evnen til å registrere og rapportere brukerinformasjon til en tredje part.

Rootkit

Rootkits er programvare som brukes til å skjule filer, kjørende prosesser, registeroppføringer eller annen type data. Selv om en rootkit kan brukes til lovlige formål, er det et faktum at denne teknologien ofte brukes av forfatterne av ondsinnet programvare for å skjule de onde programmene de prøver å distribuere.

Løsepengevare (Ransomware)

Denne betegnelsen er brukt for tilfeller hvor et ondt program krypterer filer på en datamaskin, og (vanligvis) legger igjen en beskjed om at det må betales løsepenger for å få dekrypteringsnøkkelen. Løsepengevare blir normalt distribuert som vedlegg til e-post.

Phisking (Phishing)

Ordet phishing stammer fra fishing, alstå fisking. Det innebærer et angrep der noen forsøker å stjele din personlige informasjon, som for eksempel passord, kontonummer, kredittkortnummer osv. Falske e-poster, som ser ut som de kommer fra offisielle organisasjoner eller bedrifter, er typiske redskaper for slike fiskere. De får deg til å tro at du faktisk får en forespørsel fra din bank eller lignende, slik at du gir fra deg privat informasjon. Fiskere er vanskelig å oppspore, og opererer ofte i land der det ikke finnes regelverk mot slike former for kriminalitet.

Vishing

Dette er en spesiell form for Phishing (se ovenfor), hvor IP-telefon (Voice over IP) blir brukt som kommunikasjonskanal i stedet for den mer vanlige e-postteknikken. Begrepet "vishing" kommer fra Voice over IP og phishing.

Pharming

Pharming er en sofistikert form for fisking. Farmere utnytter DNS systemet, det vil si Internett-systemet som oversetter en maskinadresse til en internettprotokolladresse. (IP-adresse). Farmerne forsøker å endre vertsnavnet til en annen IP-adresse enn den legitime egentlige adressen. På den måten blir det mulig for farmeren å sette opp en nettside som er lik for eksempel en bankside, og derved samle inn mengder av personlig informasjon. Et eldre ord for pharming er DNS forgifting.

Robotangrep (Bot attack)

Flere høyprofilerte nettsider (inkludert Normans) har blitt angrepet av såkalte Distributed Denial of Service-angrep. (DDoS-attacks). Disse angrepene er utført av en gjeng med robotmaskiner som simultant sender mengder av forespørsler til en bestemt maskin eller et bestemt nettverk. Mengden av innkommet data blir da så stor at maskinen(e) som blir angrepet ikke klarer å håndtere det og dermed blir utilgjengelig for tiltenkt og legitim bruk. Brukerne av datamaskiner som er en del av et slikt angrep er ofte uvitende om dette. Derfor blir disse datamaskinene ofte kalt zombie-maskiner. Personen som kontrollerer angrepet, hjernen bak det hele, sitter et helt annet sted, og kan bare trykke på en knapp for å sette i gang angrepet.

Datamaskiner som er en del av et nettverk som i seg selv er kontrollert av en robotmaskin, blir ofte kalt et botnet.

Gråsonevare (Greyware)

Begrepet gråsonevare er brukt om programvare som kan sees på som nyttige i noen tilfeller, men som også kan inkludere komponenter som kan betraktes som ondskapsfulle eller plagsomme i andre sammenhenger.

Søppelpost (SPAM)

Søppelpost er ikke egentlig ondsinnet programvare. Søppelpost er uoppfordret informasjon, og kanskje kunne kalles "irritasjonspost". Den vanligste kanalen for søppelpost er e-post, selv om alle kommunikasjonskanaler kan brukes (web, øyeblikkelige meldinger osv.) Det er estimert at e-postbasert søppelpost utgjør langt mer enn 50 % av all e-posttrafikk over internett.

De som sender ut søppelpost (spammers) bruker forskjellige teknikker for å forsøke å unngå at søppelposten blir oppdaget av antisøppelpostvare, for eksempel ved å bruke bilder til hele eller deler av teksten (bildespam).