Ti på topp - trusler på Internett

Ondsinnede programmer (malware)
Ondsinnede programmer er et fellesbegrep for alle typer programvare som er laget for å skade eller forstyrre et datasystem, som for eksempel en datamaskin. Det finnes ulike former for ondsinnede programmer.

Virus
Et datavirus er et program laget for å spre seg ved å kopiere seg selv, vanligvis ved å feste seg til andre programmer. Når programmet kjøres, kan det infisere andre filer. Menneskelig handling er nødvendig for at et virus skal kunne spre seg mellom maskiner og systemer. Dette kan skje ved nedlasting av filer, bytting av minnepinner, kopiering av filer til og fra filservere eller når infiserte epostvedlegg sendes.

Orm
En nettverksorm infiserer andre maskiner og sprer seg automatisk i et nettverk uavhengig av menneskelig handling. Ormer sprer seg dermed raskere enn virus. E-postormer spres via epost, ofte uten at den infiserte brukeren er klar over det. Typiske e-postormer sender seg selv til alle e-postadresser som finnes på en infisert datamaskin. E-posten kan se ut som om den kommer fra en du kjenner og på den måten prøve å avlede din oppmerksomhet.

Trojaner
En trojaner er et program som fremstår som uskyldig eller nyttig og dermed lurer brukere til å ta det i bruk. Men mens programmet kjøres, kan det for eksempel åpne bakdører til maskinen din slik at hackere får fri adgang. Den gjør som regel ikke noen direkte skade, men maskinen din blir åpen, slik at uvedkommende kan stjele sensitiv informasjon og/eller ta kontroll over datamaskinen din.


Spionprogrammer (spyware)
Dette er enhver form for teknologi som samler inn informasjon om en person eller en organisasjon uten at de er klar over det. Spionprogrammer er ofte installert uten at brukeren er klar over det, enten ved at man laster det ned eller ved at man har klikket på et alternativ i et sprettopp-vindu.

Spionprogrammer kan innta flere ulike former. Det kan være ondsinnet kode, nettkaprere (som omdirigerer nettleseren din), trojanere eller informasjonsinnsamlere.

Spionprogrammer kan endre e-postsignaturen din, omgå forsøk på å avinstallere spionprogrammer, overvåke tastaturet, søke gjennom filene, gå inn i programmene, endre standard nettside, vise reklame, med mer. De kan også lese, skrive og slette filer og formatere harddisken din, samtidig som de stadig sender en strøm av informasjon tilbake til annonsørene.

Flesteparten av slike programmer er vanskelige å bli kvitt når de først er installert, og de legger ofte igjen komponenter for overvåking og reinstallering. Enkelte spion-programmer kan også installere seg selv mens du surfer på nettet.

Reklameprogrammer (adware)
Reklameprogrammer er nær beslektet med spionprogrammer, og mange spionprogrammer installerer seg med den hensikt å kjøre reklameprogrammer. Dette er programvareteknologi der reklamebannere vises mens programmet kjøres. Reklameprogrammet viser deg reklame, ofte i form av sprettopp-vinduer. Disse er tilpasset nettopp deg, og baserer seg på måten du bruker nettet på og de sidene du ofte besøker.  

Andre typer trusler:

Søppelpost (spam)
Søppelpost kan defineres som uønsket e-post som sendes ut til mange mer eller mindre tilfeldige brukere. Dette er en ekstremt effektiv og billig måte å drive markedsføring på.

Svært mange brukere er eksponert for søppelpost, og undersøkelser viser at mer enn 80% av all e-post er søppelpost. De utgjør i seg selv ingen direkte trussel, men mengden som sendes gjør at brukere og organisasjoner må bruke mye tid og ressurser på å identifisere og fjerne dem. Dermed utgjør de en betydelig negativ økonomisk faktor for brukerne.

Nettfisking (phishing)
Ordet 'phishing' er avledet fra “fishing”, altså engelsk for å fiske. Det innebærer et angrep der noen forsøker å stjele personlig informasjon, som for eksempel passord, konto- eller kredittkortnummer.

Falske eposter som ser ut som de kommer fra offisielle organisasjoner eller bedrifter er typiske redskaper for slike nettfiskere. De får deg til å tro at du faktisk får en forespørsel fra banken, for at du skal røpe privat informasjon. Nettfiskere er vanskelige å spore opp og opererer ofte i land der det ikke finnes regelverk mot slike former for kriminalitet.

I tillegg finnes en rekke andre trusler som ”pharming” (en annen form for phishing) bakdører, tastaturovervåkere, roboter, med fler. Det er også vanlig med kombinasjons trusler, det vil si at ulike typer ondsinnede programmer er slått sammen.

Gisselprogrammer (ransomware)
Skadelig programvare av denne typen låser datamaskinen og krever betaling for å fjerne seg selv. Denne typen programmer kan være svært vanskelig å fjerne.